22. Da Joram fikk øye på Jehu, ropte han: «Kommer du i fredelig ærend, Jehu?» Han svarte: «Hvordan kan du tale om fred så lenge din mor Jesabel driver med sin utukt og alle sine trolldomskunster?»
23. Joram drog i tømmene, snudde og flyktet, og han ropte til Akasja: «Forræderi, Akasja!»
24. Men Jehu spente buen, og han traff Joram mellom armene, så pilen gikk gjennom hjertet, og han sank sammen i vognen.
25. Da ropte Jehu til sin våpensvein Bidkar: «Ta og kast ham inn på den marken som tilhørte Nabot fra Jisre’el. Husk hvordan jeg og du red side om side etter Akab, hans far, den gang Herren talte dette domsordet mot ham:
26. Sannelig, i går så jeg Nabots og hans sønners blod, lyder ordet fra Herren. Og det vil jeg gjengjelde deg på denne marken, sier Herren. Ta nå og kast ham inn på marken, slik som Herren har sagt.»
27. Da Juda-kongen Akasja så dette, flyktet han og tok veien til hagehuset. Men Jehu satte etter ham og ropte: «Slå ham ned, ham også!» Og det gjorde de mens han satt i sin vogn, i Gur-passet ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo, og der døde han.
28. Kongens menn kjørte ham til Jerusalem og la ham i en egen grav hos hans fedre i Davids by.
29. Akasja var blitt konge i det ellevte regjeringsåret til Joram, Akabs sønn.
30. Nå kom Jehu til Jisre’el. Da Jesabel hørte det, sminket hun øynene, pyntet seg på hodet og kikket ut av vinduet.
31. Da Jehu kom inn gjennom porten, ropte hun: «Kommer du i fredelig ærend, du Simri som har drept din herre?»
32. Jehu så opp mot vinduet og sa: «Er det noen her som holder med meg?» Da to-tre hoffmenn så ut av vinduet,
33. ropte han: «Kast henne ned!» Og de kastet henne ned, så blodet sprutet opp etter veggen og på hestene, som tråkket henne ned.