13. Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham på trappetrinnene. Så blåste de i horn og ropte: «Jehu er konge!»
14. Slik fikk Jehu, sønn av Josjafat, Nimsjis sønn, i stand en sammensvergelse mot Joram. Kong Joram og hele Israel hadde forsvart Ramot i Gilead mot arameerkongen Hasael.
15. Nå hadde Joram vendt tilbake til Jisre’el for å få leget de sårene som arameerne gav ham da han kjempet mot Hasael, Arams konge.Jehu sa: «Hvis dere er enige, så la ingen slippe ut av byen, slik at han kan komme til Jisre’el og fortelle om dette.»
16. Så steg Jehu opp i sin vogn og kjørte til Jisre’el, hvor Joram lå syk. Juda-kongen Akasja var kommet dit for å se til ham.
17. Da vaktmannen som stod oppe i tårnet i Jisre’el, fikk se Jehu komme med sin flokk, ropte han: «Jeg ser en hel flokk!» Joram svarte: «Få tak i en rytter og send ham ut imot dem for å spørre om de kommer i fredelig ærend.»
18. Rytteren red i møte med dem og ropte: «Kongen spør: Kommer dere i fredelig ærend?» Jehu svarte: «Hva angår det deg? Snu om og følg etter meg!» Da meldte vaktmannen: «Budbæreren har nådd fram, men han kommer ikke tilbake.»
19. Så sendte kongen en annen rytter. Da han kom fram til dem, ropte han: «Så sier kongen: Kommer dere i fredelig ærend?» Jehu svarte igjen: «Hva angår det deg? Snu om og følg etter meg!»
20. Vaktmannen meldte: «Han har nådd fram til flokken, men kommer ikke tilbake. De kjører på en måte som minner om Jehu, sønn av Nimsji. Han kjører jo som en gal!»
21. Da sa Joram: «Spenn for!» Og de spente for vognen hans. Så kjørte de ut i hver sin vogn, Joram, kongen i Israel, og Akasja, kongen i Juda. De kjørte mot Jehu og møtte ham på den marken som hadde tilhørt Nabot fra Jisre’el.
22. Da Joram fikk øye på Jehu, ropte han: «Kommer du i fredelig ærend, Jehu?» Han svarte: «Hvordan kan du tale om fred så lenge din mor Jesabel driver med sin utukt og alle sine trolldomskunster?»
23. Joram drog i tømmene, snudde og flyktet, og han ropte til Akasja: «Forræderi, Akasja!»
24. Men Jehu spente buen, og han traff Joram mellom armene, så pilen gikk gjennom hjertet, og han sank sammen i vognen.
25. Da ropte Jehu til sin våpensvein Bidkar: «Ta og kast ham inn på den marken som tilhørte Nabot fra Jisre’el. Husk hvordan jeg og du red side om side etter Akab, hans far, den gang Herren talte dette domsordet mot ham:
26. Sannelig, i går så jeg Nabots og hans sønners blod, lyder ordet fra Herren. Og det vil jeg gjengjelde deg på denne marken, sier Herren. Ta nå og kast ham inn på marken, slik som Herren har sagt.»
27. Da Juda-kongen Akasja så dette, flyktet han og tok veien til hagehuset. Men Jehu satte etter ham og ropte: «Slå ham ned, ham også!» Og det gjorde de mens han satt i sin vogn, i Gur-passet ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo, og der døde han.
28. Kongens menn kjørte ham til Jerusalem og la ham i en egen grav hos hans fedre i Davids by.
29. Akasja var blitt konge i det ellevte regjeringsåret til Joram, Akabs sønn.
30. Nå kom Jehu til Jisre’el. Da Jesabel hørte det, sminket hun øynene, pyntet seg på hodet og kikket ut av vinduet.