16. I det femte året Joram, Akabs sønn, var konge i Israel, ble Joram, sønn av Josjafat, konge i Juda, mens faren ennå regjerte der.
17. Joram var trettito år gammel da han kom på tronen, og han regjerte i Jerusalem i åtte år.
18. I sin ferd var han som de andre kongene i Israel. Han levde slik som Akabs ætt hadde gjort, for han var gift med en datter av Akab, og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
19. Men for Davids skyld ville Herren ikke ødelegge Juda; for han hadde lovt sin tjener David at det til alle tider skulle lyse en lampe for ham og hans sønner.
20. I Jorams tid rev Edom seg løs fra Juda og tok seg en konge.
21. Da rykket Joram ut mot Sa’ir med alle sine stridsvogner. Han brøt opp om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham og førerne for stridsvognene. Men hæren flyktet og drog hjem.
22. Edom rev seg løs og har vært skilt fra Juda til denne dag. Samtidig rev også Libna seg løs.
23. Det som ellers er å fortelle om Joram og alt det han utrettet, er skrevet opp i Juda-kongenes krønike.
24. Joram gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt hos dem i Davids by, og hans sønn Akasja ble konge etter ham.
25. I det tolvte året Joram, Akabs sønn, var konge i Israel, ble Akasja, Jorams sønn, konge i Juda.
26. Akasja var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i ett år. Hans mor hette Atalja og var datter av Israels konge Omri.
27. I sin ferd var Akasja som kongene av Akabs ætt. Likesom de gjorde han det som var ondt i Herrens øyne; for han var knyttet til Akab-ætten ved giftermål.
28. Sammen med Joram, Akabs sønn, drog Akasja i hærferd mot arameerkongen Hasael og kjempet mot ham ved Ramot i Gilead. Men Joram ble såret av arameerne.