10. Så gikk de og ropte på vakten i byporten. «Vi kom til arameernes leir,» fortalte de, «og der var det ingen å se og ingen å høre. Men hestene og eslene stod bundet, og teltene var som de pleier å være.»
11. Portvaktene kunngjorde dette, og det ble meldt i kongens slott.
12. Kongen stod opp midt på natten og sa til sine menn: «Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi sulter. Derfor har de forlatt leiren og gjemt seg ute i marken. De tenker som så: Når folk drar ut av byen, griper vi dem levende, og så kan vi trenge inn i byen.»
13. Men en av kongens menn svarte: «La noen ta fem av de hestene som ennå er igjen i byen. Vi sender dem av sted, så får vi se. Det kan jo ikke gå dem verre enn alle israelittene som er igjen i byen, eller alle de israelittene som er omkommet.»
14. Så hentet de to ryttere, som kongen sendte ut etter arameerhæren. «Ri av gårde og se!» sa han.
15. De fulgte etter arameerne helt til Jordan, og hele veien lå det fullt av klær og våpen som arameerne hadde kastet fra seg da de flyktet. Sendebudene kom tilbake og meldte dette til kongen.
16. Da drog folket ut og plyndret arameernes leir. Og det gikk som Herren hadde sagt: en sea hvetemel ble solgt for en sekel og to sea byggmel for en sekel.