15. Men hent nå en harpespiller til meg!» Da harpespilleren begynte å spille, kom Herrens hånd over Elisja.
16. Og han sa: «Så sier Herren: Grav grøft etter grøft her i dalen!
17. For så sier Herren: Uten at dere ser vind eller regn, skal denne dalen bli fylt med vann, så dere får drikke, både dere og buskapen og de andre dyrene deres.
18. Men dette er det minste Herren kan gjøre. Han vil også overgi moabittene til dere.
19. Dere skal innta hver befestet by og hver storby, hogge ned alle frukttrær og stoppe igjen alle kilder. Og alle grøderike åkrer skal dere ødelegge med stein.»
20. Neste morgen, på den tid grødeofferet blir båret fram, kom vannet strømmende fra den kanten hvor Edom ligger, og landet ble fylt med vann.
21. Nå fikk moabittene høre at kongene var kommet for å kjempe mot dem. Alle våpenføre menn ble mønstret og tok stilling ved grensen.
22. Da moabittene stod opp tidlig neste morgen, skinte solen på vannet, og det så ut for dem som om vannet var rødt av blod.
23. «Det er blod!» ropte de. «Kongene har kjempet mot hverandre og slått hverandre i hjel. Nå skal vi ta bytte, moabitter!»
24. Men da de kom til Israels leir, stormet israelittene ut og slo moabittene så de flyktet for dem. Så satte de etter dem og slo dem fullstendig.
25. Nå rev de ned byene, og hver fruktbar åker fylte de med stein; for hver mann kastet sin stein. De stoppet igjen hver kilde, og alle frukttrærne hogg de ned. Til slutt var det bare stein igjen i Kir-Hareset. Slyngekasterne omringet byen og gikk til angrep på den.
26. Da kongen i Moab så at striden ble for hard for ham, tok han med seg sju hundre mann, væpnet med sverd, for å bryte igjennom og nå bort til kongen i Edom. Men de greide det ikke.