1. I det attende året Josjafat var konge i Juda, ble Joram, sønn av Akab, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i tolv år.
2. Joram gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men han bar seg ikke så ille at som hans far og mor hadde gjort. Han tok bort den Ba’al-støtten som hans far hadde laget.
3. Men han holdt fast ved de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på. Dem vendte han seg ikke bort ifra.
4. Mesja, kongen i Moab, hadde mye småfe. Han pleide å betale Israels konge hundre tusen lam og ull av hundre tusen værer i skatt.
5. Men da Akab døde, rev kongen i Moab seg løs fra Israels-kongen.
6. Straks drog kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.
7. Så sendte han bud til Juda-kongen Josjafat og sa: «Kongen i Moab har revet seg løs fra meg. Vil du gå i krig mot Moab sammen med meg?» Han svarte: «Ja, det vil jeg; jeg som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
8. «Hvilken vei skal vi ta?» spurte Joram. Josjafat svarte: «Veien gjennom ødemarken i Edom.»
9. Så drog kongene i Israel, Juda og Edom av sted. Men da de hadde dratt sju dagsreiser fram, fantes det ikke vann, verken til hæren eller til dyrene som de hadde med seg.
10. Da sa Israels-kongen: «Å, Herren har visst kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittene.»