13. Kaldeerne slo i stykker bronsesøylene foran Herrens hus, understellene for offerkjeler og bronsehavet som stod der. All bronsen førte de til Babylonia.
14. De tok askefatene og ildskuffene, lysesaksene og røkelsesskålene og alle de bronsekarene som hadde vært brukt i gudstjenesten.
15. Livvaktsjefen tok også med seg glopannene og offerskålene, alt som var av gull og sølv.
16. De to søylene, det ene havet og understellene som Salomo hadde laget til Herrens hus, inneholdt så mye bronse at det ikke kunne veies.
17. Den ene søylen var atten alen høy og hadde et søylehode av bronse som var tre alen høyt. Rundt om på søylehodet var det flettverk og granatepler, alt sammen av bronse. Likedan var den andre søylen; også den hadde flettverk.
18. Sjefen for livvakten tok med seg overpresten Seraja, andrepresten Sefanja og de tre dørvokterne.
19. Fra byen tok han med seg en hoffmann som hadde tilsyn med stridsmennene, fem av kongens fremste tjenestemenn som ennå var i byen, dessuten hærførerens skriver, han som skrev ut folk i landet til krigstjeneste, og seksti mann av det menige folk som fantes i byen.
20. Alle disse tok livvaktsjefen Nebusaradan med seg. Han førte dem til babylonerkongen i Ribla,
21. og han slo dem i hjel der, i Ribla i Hamat-landet. Slik ble folket i Juda bortført fra sitt land.
22. Babylonerkongen Nebukadnesar satte Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn, til styresmann over den delen av folket som var tilbake i Juda, dem som kongen hadde latt bli igjen.
23. Da alle hærførerne og deres menn fikk høre at kongen hadde satt Gedalja til styresmann, kom de til ham i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofa, og Ja’asanja, sønn av en mann fra Ma’aka. Alle kom de med sine menn.
24. Gedalja avla ed til dem og deres menn og sa: «Vær ikke redde for kaldeerne! Bli i landet og tjen babylonerkongen, så skal det gå dere godt.»
25. Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, Elisjamas sønn, som tilhørte kongeætten, og han hadde med seg ti mann. De drepte Gedalja og de judeerne og kaldeerne som var hos ham i Mispa.
26. Da brøt hele folket opp, både små og store, og hærførerne med dem. De drog til Egypt, for de fryktet for kaldeerne.
27. I det trettisjuende året etter at Juda-kongen Jojakin var bortført, den tjuesjuende dagen i den tolvte måneden, hendte det at babylonerkongen Evilmerodak – samme året som han ble konge – benådet kong Jojakin og tok ham ut av fengslet.
28. Han talte vennlig med ham og gav ham plass høyere oppe enn de andre kongene som var hos ham i Babylon.
29. Jojakin fikk legge av seg fangedrakten, og siden spiste han stadig ved kongens bord, så lenge han levde.