1. I Jojakims dager gjorde babylonerkongen Nebukadnesar en hærferd. Jojakim underkastet seg ham og adlød ham i tre år, men så gjorde han opprør mot ham.
2. Da sendte Herren imot ham herjende flokker av kaldeere, arameere, moabitter og ammonitter. Han sendte dem mot Juda for å gjøre ende på folket, slik Herren hadde forkynt gjennom sine tjenere profetene.
3. Det som skjedde med Juda, var helt etter Herrens ord. Slik ville han støte dem bort fra seg på grunn av alle de syndene Manasse hadde gjort.
4. Han tok jo tilmed livet av så mange skyldfrie menn at han fylte Jerusalem med blod. Og det ville Herren ikke tilgi.
5. Det som ellers er å fortelle om Jojakim og alt det han utrettet, er skrevet opp i Juda-kongenes krønike.
6. Jojakim gikk til hvile hos sine fedre, og hans sønn Jojakin ble konge etter ham.
7. Kongen i Egypt drog nå ikke mer ut fra sitt land; for babylonerkongen hadde tatt alt land som tilhørte ham, fra Egypterbekken til elven Eufrat.
8. Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. Hans mor hette Nehusjta og var datter av Elnatan fra Jerusalem.
9. Jojakin gjorde det som var ondt i Herrens øyne, nøyaktig som hans far hadde gjort.
10. På den tid drog babylonerkongen Nebukadnesars menn i hærferd mot Jerusalem, og byen ble kringsatt.
11. Siden kom Nebukadnesar selv til byen, mens hans menn holdt den kringsatt.
12. Da overgav Juda-kongen Jojakin seg til babylonerkongen, sammen med sin mor og sine menn, høvdinger og hoffmenn. Og babylonerkongen tok ham til fange i sitt åttende regjeringsår.
13. Nebukadnesar førte bort alle skattene i Herrens hus og i kongens slott og brøt gullet av alle de gjenstandene som Israels konge Salomo hadde fått laget til Herrens tempel. Det gikk som Herren hadde sagt.