22. Hvem er det du krenker ¬og vanærer?Hvem tar du til orde imot?Du løfter dine øyne høytmot Israels Hellige.
23. Du lot dine sendemenn spotte ¬Herrenog sa: «Med mine mange ¬vognerdrog jeg opp til de høye fjell,langt inn på Libanon.Der hogg jeg ned ¬høyvokste sedertrærog de fineste sypresser.Jeg nådde til den høyeste topp,der skogen står som en hage.
24. Jeg har gravd etter vannog drukket av fremmede kilder.Med mine fotsåler tørket jeg utalle elvene i Egypt.»
25. Har du ikke hørt om dette?Jeg planla det for lenge siden;jeg laget det slik ¬i eldgammel tid,og nå har jeg satt det i verk.Så kunne du ødelegge ¬festningsbyerog gjøre dem til ruinhauger.
26. De som bodde der,stod med kraftløse hender,fylt av skrekk og skam.De lignet vekstene på marken,det friske grønnsvær ¬og gresset på tak,som svies av før det vokser til.
27. Om du sitter eller står,om du kommer eller går,så har jeg kjennskap til det.Når du raser mot meg, ¬vet jeg om det.
28. Men fordi du raser mot meg,og jeg har hørt hvor sorgløs ¬du er,setter jeg ring i din neseog legger bissel i din munn.Så fører jeg deg tilbakeden veien du er kommet.
29. Dette skal du ha til tegn:I år må dere spise ¬det som gror av spillkorn,og neste år korn som har sådd ¬seg selv.Men tredje året kan dere så ¬og høste,plante vingårder og spise ¬frukten.
30. Den rest av Juda som blir berget,skal igjen skyte dype røtter,og grenene skal bære frukt.
31. For fra Jerusalem ¬kommer en rest,fra Sion-fjellet en flokk ¬som er berget.Dette skal Herren selv gjøre ¬i sin brennende iver.
32. Ja, så sier Herren om assyrer-¬kongen:Han skal ikke komme inn ¬i denne byenog ikke skyte en pil dit inn.Han skal ikke gå imot den ¬med skjoldog ikke kaste opp en voll ¬imot den.
33. Den veien han kom, ¬skal han vende tilbake;i denne byen skal han ikke ¬komme inn,lyder ordet fra Herren.
34. Jeg vil verne byen ¬og berge denfor min egen og for min tjener ¬Davids skyld.
35. Den natten gikk Herrens engel ut og slo i hjel 185 000 mann i assyrernes leir. Da folk stod opp om morgenen, fikk de se alle de døde som lå der.
36. Da brøt assyrerkongen Sankerib opp og drog hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive.
37. En gang mens han knelte i bønn i guden Nisroks tempel, kom hans sønner Adrammelek og Sareser og hogg ham ned med sverd. De kom seg unna og rømte til Ararat-landet. Og Sankeribs sønn Asarhaddon ble konge etter ham.