23. I det femtende året Amasja, sønn av Joasj, var konge i Juda, ble Jeroboam, sønn av Joasj, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i førtien år.
24. Jeroboam gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og holdt ikke opp med de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått israelittene med på.
25. Han vant tilbake landområder som hadde tilhørt Israel, fra Lebo-Hamat til Ødemarkssjøen. Det gikk som Herren, Israels Gud, hadde sagt gjennom sin tjener Jona, sønn av Amittai, profeten fra Gat-Hefer.
26. For Herren hadde sett israelittenes bitre nød. Det var ute både med store og små, og de hadde ingen til å hjelpe seg.
27. Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Derfor berget han dem gjennom Jeroboam, sønn av Joasj.
28. Det som ellers er å fortelle om Jeroboam og alt det han utrettet, om hans storverk i krigen da han vant Damaskus og Hamat tilbake til Israel, det er skrevet opp i Israels-kongenes krønike.
29. Jeroboam gikk til hvile hos sine fedre, Israels konger, og hans sønn Sakarja ble konge etter ham.