1. I det andre året Joasj, sønn av Joakas, var konge i Israel, ble Amasja, sønn av Joasj, konge i Juda.
2. Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og regjerte i Jerusalem i tjueni år. Hans mor hette Joaddan og var fra Jerusalem.
3. Amasja gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke som sin ættefar David. Han levde nøyaktig slik som Joasj, hans far, hadde gjort.
4. Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket fortsatte med å slakte og ofre på haugene.
5. Så snart Amasja hadde riket trygt i sin hånd, slo han i hjel de mennene som hadde drept hans far, kongen.
6. Men drapsmennenes barn slo han ikke i hjel. Han fulgte det bud fra Herren som står skrevet i Mose lovbok: Fedre skal ikke lide døden for det barna har gjort, og ikke barn for det fedrene har gjort. Enhver skal dø for sin egen synd.
7. Amasja slo edomittene i Saltdalen, ti tusen mann. Han inntok Sela og gav byen navnet Jokte’el, som den heter den dag i dag.
8. På den tiden sendte Amasja bud til Israels-kongen Joasj, sønn av Joakas, Jehus sønn. «Kom, la oss prøve styrke med hverandre!» sa han.
9. Men Joasj, kongen i Israel, sendte dette bud tilbake til Juda-kongen Amasja: «Tornebusken på Libanon sendte en gang bud til sederen der og sa: La min sønn få din datter til kone! Men villdyrene på Libanon kom farende og trampet tornebusken ned.
10. Du har slått edomittene, og derfor er du blitt så overmodig. La deg nå nøye med den æren du har, og hold deg hjemme! Hvorfor vil du styrte deg i ulykke, så du faller, og judeerne sammen med deg?»