4. Men Joakas bad Herren om nåde, og Herren hørte hans bønn; for han så hvor vondt israelittene hadde det når arameerkongen plaget dem.
5. Herren gav dem en redningsmann, så de slapp ut av arameerveldet. Nå kunne israelittene bo i sine hjem som før.
6. Likevel holdt de ikke opp med de syndene som Jeroboams ætt hadde fått israelittene med på. De fortsatte med dem. Tilmed Asjera-bildet ble stående i Samaria.
7. Joakas hadde ikke mer igjen enn femti hestfolk med ti vogner og ti tusen fotfolk. Resten hadde arameerkongen ødelagt og trampet ned som støv.
8. Det som ellers er å fortelle om Joakas og alt det han utrettet, om hans storverk, er skrevet opp i Israels-kongenes krønike.
9. Joakas gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i Samaria, og hans sønn Joasj ble konge etter ham.
10. I det trettisjuende året Joasj var konge i Juda, ble Joasj, sønn av Joakas, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i seksten år.
11. Joasj gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han holdt ikke opp med alle de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått israelittene med på, men drev stadig på med dem.
12. Det som ellers er å fortelle om Joasj og alt det han utrettet, om hans storverk i kampen med Amasja, kongen i Juda, det er skrevet opp i Israels-kongenes krønike.
13. Da Joasj gikk til hvile hos sine fedre, satte Jeroboam seg på hans trone. Joasj ble gravlagt i Samaria, der de andre Israels-kongene lå.
14. Da Elisja hadde fått den sykdommen som han døde av, kom Joasj, Israels konge til ham. Gråtende bøyde han seg ned over ham og sa: «Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!»
15. Elisja sa til ham: «Hent en bue og noen piler!» Da han hadde gjort det,
16. sa Elisja til kongen: «Legg hånden din på buen!» Han gjorde så, og Elisja la sine hender over kongens.
17. Så sa han: «Lukk opp vinduet mot øst!» Da han hadde gjort det, sa Elisja: «Skyt!» Og kongen skjøt. Da sa profeten: «En seierspil fra Herren, en seierspil mot Aram! Du skal slå arameerne i Afek og gjøre ende på dem.»
18. Så sa han: «Ta pilene!» Kongen tok dem, og profeten sa til ham: «Slå på jorden!» Han slo tre ganger, men så holdt han opp.
19. Da ble gudsmannen harm på ham og sa: «Du skulle ha slått fem eller seks ganger! Da ville du ha slått arameerne og gjort helt ende på dem. Nå kommer du bare til å slå dem tre ganger.»
20. Så døde Elisja og ble gravlagt.På den tiden kom det hvert år flokker av moabitter som herjet i landet.
21. En gang fikk noen som skulle gravlegge en mann, se at det kom en slik herjeflokk. Da kastet de mannen ned i graven til Elisja. Med det samme mannen kom nær Elisjas ben, ble han levende igjen og reiste seg opp.