12. Det som ellers er å fortelle om Joasj og alt det han utrettet, om hans storverk i kampen med Amasja, kongen i Juda, det er skrevet opp i Israels-kongenes krønike.
13. Da Joasj gikk til hvile hos sine fedre, satte Jeroboam seg på hans trone. Joasj ble gravlagt i Samaria, der de andre Israels-kongene lå.
14. Da Elisja hadde fått den sykdommen som han døde av, kom Joasj, Israels konge til ham. Gråtende bøyde han seg ned over ham og sa: «Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!»
15. Elisja sa til ham: «Hent en bue og noen piler!» Da han hadde gjort det,
16. sa Elisja til kongen: «Legg hånden din på buen!» Han gjorde så, og Elisja la sine hender over kongens.
17. Så sa han: «Lukk opp vinduet mot øst!» Da han hadde gjort det, sa Elisja: «Skyt!» Og kongen skjøt. Da sa profeten: «En seierspil fra Herren, en seierspil mot Aram! Du skal slå arameerne i Afek og gjøre ende på dem.»
18. Så sa han: «Ta pilene!» Kongen tok dem, og profeten sa til ham: «Slå på jorden!» Han slo tre ganger, men så holdt han opp.
19. Da ble gudsmannen harm på ham og sa: «Du skulle ha slått fem eller seks ganger! Da ville du ha slått arameerne og gjort helt ende på dem. Nå kommer du bare til å slå dem tre ganger.»
20. Så døde Elisja og ble gravlagt.På den tiden kom det hvert år flokker av moabitter som herjet i landet.
21. En gang fikk noen som skulle gravlegge en mann, se at det kom en slik herjeflokk. Da kastet de mannen ned i graven til Elisja. Med det samme mannen kom nær Elisjas ben, ble han levende igjen og reiste seg opp.
22. Arameerkongen Hasael plaget israelittene hardt så lenge Joakas levde.
23. Men Herren var nådig og barmhjertig mot dem. Han tok seg av dem på grunn av den pakten han hadde sluttet med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem og støtte dem ennå ikke bort fra seg.