1. I det tjuetredje året Joasj, sønn av Akasja, var konge i Juda, ble Joakas, sønn av Jehu, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i sytten år.
2. Joakas gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fortsatte med de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått israelittene med på. Han holdt ikke opp med dem.
3. Da ble Herren brennende harm på Israel. Han overgav dem gang på gang til arameerkongen Hasael og hans sønn Benhadad.
4. Men Joakas bad Herren om nåde, og Herren hørte hans bønn; for han så hvor vondt israelittene hadde det når arameerkongen plaget dem.
5. Herren gav dem en redningsmann, så de slapp ut av arameerveldet. Nå kunne israelittene bo i sine hjem som før.
6. Likevel holdt de ikke opp med de syndene som Jeroboams ætt hadde fått israelittene med på. De fortsatte med dem. Tilmed Asjera-bildet ble stående i Samaria.
7. Joakas hadde ikke mer igjen enn femti hestfolk med ti vogner og ti tusen fotfolk. Resten hadde arameerkongen ødelagt og trampet ned som støv.
8. Det som ellers er å fortelle om Joakas og alt det han utrettet, om hans storverk, er skrevet opp i Israels-kongenes krønike.
9. Joakas gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i Samaria, og hans sønn Joasj ble konge etter ham.
10. I det trettisjuende året Joasj var konge i Juda, ble Joasj, sønn av Joakas, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i seksten år.
11. Joasj gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han holdt ikke opp med alle de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått israelittene med på, men drev stadig på med dem.
12. Det som ellers er å fortelle om Joasj og alt det han utrettet, om hans storverk i kampen med Amasja, kongen i Juda, det er skrevet opp i Israels-kongenes krønike.
13. Da Joasj gikk til hvile hos sine fedre, satte Jeroboam seg på hans trone. Joasj ble gravlagt i Samaria, der de andre Israels-kongene lå.
14. Da Elisja hadde fått den sykdommen som han døde av, kom Joasj, Israels konge til ham. Gråtende bøyde han seg ned over ham og sa: «Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!»
15. Elisja sa til ham: «Hent en bue og noen piler!» Da han hadde gjort det,
16. sa Elisja til kongen: «Legg hånden din på buen!» Han gjorde så, og Elisja la sine hender over kongens.