1. Da Samuel ble gammel, satte han sine sønner til dommere i Israel.
2. Den eldste hette Joel, den yngste Abia. De styrte og dømte i Be’er-Sjeba.
3. Men sønnene fulgte ikke i hans fotspor. De søkte urett vinning, tok imot bestikkelser og fordreide retten.
4. Da samlet de seg, alle de eldste i Israel, og kom til Samuel i Rama.
5. De sa til ham: «Nå er du gammel, og sønnene dine følger ikke i dine fotspor. Sett derfor en konge over oss, en som kan styre oss! Det har jo alle de andre folkene.»
6. Samuel syntes det var ille at de sa: «Sett en konge over oss, en som kan styre oss!» Og han bad til Herren.
7. Men Herren sa til ham: «Lyd folket og gjør alt det de ber deg om! For det er ikke deg de har forkastet; det er meg de har forkastet og ikke vil ha til konge over seg.
8. Det har de alltid gjort fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt, og til denne dag. De har forlatt meg og dyrket andre guder. Og slik er det de nå gjør mot deg også.
9. Så lyd dem bare! Men advar dem alvorlig, og la dem få vite hvilken rett han kommer til å få, den kongen som skal rå over dem.»
10. Da talte Samuel til folket som krevde en konge av ham, og la fram for dem alt det Herren hadde sagt.
11. Han sa: «Den kongen som skal rå over dere, kommer til å ha disse rettighetene: Han vil ta sønnene deres og sette dem til å gjøre tjeneste ved vognene og hestene sine, og de må løpe foran vognen hans.