8. og sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han berger oss fra filisterveldet.»
9. Da tok Samuel et ungt lam og ofret det som heloffer til Herren. Han ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.
10. Mens Samuel bar fram brennofferet, rykket filisterne fram til kamp mot israelittene. Men den dagen sendte Herren et veldig tordenvær over filisterne og gjorde dem så forvirret at de tapte for israelittene.
11. Israelittenes hær drog fra Mispa; de forfulgte filisterne til nedenfor Bet-Kar og slo dem.
12. Der tok Samuel en stein og satte den opp mellom Mispa og Jesjana. Han kalte den «Hjelpesteinen» og sa: «Hittil har Herren hjulpet oss.»
13. Slik ble filisterne undertvunget, og de kom ikke mer innenfor Israels grenser. Herrens hånd lå tungt på filisterne så lenge Samuel levde.
14. De byene som filisterne hadde tatt fra Israel, kom under Israel igjen, helt fra Ekron til Gat; også bygdene omkring dem tok Israel tilbake fra filisterne. Mellom Israel og amorittene var det også fred.
15. Samuel var dommer i Israel så lenge han levde.
16. Hvert år drog han rundt til Betel og Gilgal og Mispa, og på alle disse stedene dømte han i saker mellom israelittene.
17. Siden vendte han tilbake til Rama, for der bodde han, og der var han dommer for Israel. I Rama bygde han et alter for Herren.