6. Da ropte Herren en gang til: «Samuel!» Og Samuel stod opp og gikk inn til Eli. «Her er jeg,» sa han; «du ropte på meg.» Men Eli svarte: «Nei, jeg ropte ikke, gutten min. Gå tilbake og legg deg!»
7. Samuel kjente ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
8. Så ropte Herren for tredje gang på Samuel. Han stod opp og gikk inn til Eli. «Her er jeg,» sa han; «du ropte på meg.» Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten.
9. Derfor sa han til Samuel: «Gå og legg deg! Og hvis han roper på deg igjen, skal du svare: Tal, Herre, din tjener hører!» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin.
10. Da kom Herren og stilte seg foran ham. Han ropte som før: «Samuel, Samuel!» Og Samuel svarte: «Tal, din tjener hører!»
11. Herren sa til Samuel: «Nå vil jeg gjøre noe i Israel som får det til å ringe for ørene på alle som hører om det.
12. Den dagen lar jeg Eli få sanne alt det jeg har varslet om ætten hans, fra først til sist.
13. Jeg har kunngjort for ham at jeg vil felle dom over ætten hans for alle tider, for den misgjerning han gjorde. Han visste at sønnene hans forbannet Gud, men talte dem like vel ikke til rette.
14. Derfor har jeg sverget denne ed om Elis ætt: Aldri skal Eli-ættens skyld kunne sones, verken med slaktoffer eller offergaver.»
15. Samuel ble liggende til om morgenen. Da åpnet han døren til Herrens hus; men han våget ikke å fortelle Eli om synet.