14. Derfor har jeg sverget denne ed om Elis ætt: Aldri skal Eli-ættens skyld kunne sones, verken med slaktoffer eller offergaver.»
15. Samuel ble liggende til om morgenen. Da åpnet han døren til Herrens hus; men han våget ikke å fortelle Eli om synet.
16. Da ropte Eli på ham og sa: «Samuel, gutten min!» «Ja, her er jeg,» svarte han.
17. Eli spurte: «Hva var det han sa til deg? Skjul det ikke for meg! Måtte Gud la det gå deg ille både nå og siden dersom du skjuler for meg noe av det han har sagt til deg.»
18. Så fortalte Samuel alt sammen og skjulte ingen ting for ham. Da sa Eli: «Han er Herren. Han må gjøre det han synes best.»
19. Så vokste Samuel opp. Herren var med ham og lot ikke noen av hans ord falle maktesløse til jorden.
20. Da skjønte hele Israel fra Dan til Be’er-Sjeba at Samuel var betrodd å være profet for Herren.