10. Da kom Herren og stilte seg foran ham. Han ropte som før: «Samuel, Samuel!» Og Samuel svarte: «Tal, din tjener hører!»
11. Herren sa til Samuel: «Nå vil jeg gjøre noe i Israel som får det til å ringe for ørene på alle som hører om det.
12. Den dagen lar jeg Eli få sanne alt det jeg har varslet om ætten hans, fra først til sist.
13. Jeg har kunngjort for ham at jeg vil felle dom over ætten hans for alle tider, for den misgjerning han gjorde. Han visste at sønnene hans forbannet Gud, men talte dem like vel ikke til rette.
14. Derfor har jeg sverget denne ed om Elis ætt: Aldri skal Eli-ættens skyld kunne sones, verken med slaktoffer eller offergaver.»
15. Samuel ble liggende til om morgenen. Da åpnet han døren til Herrens hus; men han våget ikke å fortelle Eli om synet.
16. Da ropte Eli på ham og sa: «Samuel, gutten min!» «Ja, her er jeg,» svarte han.
17. Eli spurte: «Hva var det han sa til deg? Skjul det ikke for meg! Måtte Gud la det gå deg ille både nå og siden dersom du skjuler for meg noe av det han har sagt til deg.»
18. Så fortalte Samuel alt sammen og skjulte ingen ting for ham. Da sa Eli: «Han er Herren. Han må gjøre det han synes best.»
19. Så vokste Samuel opp. Herren var med ham og lot ikke noen av hans ord falle maktesløse til jorden.
20. Da skjønte hele Israel fra Dan til Be’er-Sjeba at Samuel var betrodd å være profet for Herren.
21. Herren fortsatte med å vise seg i Sjilo; der åpenbarte Herren seg for Samuel gjennom sitt ord.