8. Saul gjorde seg nå ukjennelig og tok på seg andre klær. Han gikk av sted sammen med to mann, og de kom til kvinnen om natten. Saul sa til henne: «Kall fram et gjenferd og spå meg. Hent opp den som jeg nevner for deg.»
9. Kvinnen svarte: «Du vet vel hva Saul har gjort, at han har ryddet ut av landet alle som maner fram gjenferd og spådomsånder? Hvorfor legger du snarer for meg? Hvorfor vil du drepe meg?»
10. Da sverget Saul henne en ed ved Herren og sa: «Så sant Herren lever, det skal ikke komme noen skyld over deg for dette.»
11. Kvinnen spurte: «Hvem skal jeg mane fram for deg?» Han svarte: «Hent Samuel opp til meg!»
12. Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: «Hvorfor har du narret meg? Du er jo Saul.»
13. Men kongen sa til henne: «Vær ikke redd. Fortell meg heller hva du ser.» Kvinnen svarte: «Jeg ser en ånd som kommer opp av jorden.»
14. «Hvordan ser den ut?» spurte Saul. Kvinnen svarte: «Det er en gammel mann som kommer opp. Han er kledd i en kappe.» Da skjønte Saul at det var Samuel, og han kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
15. Samuel sa til Saul: «Hvorfor har du uroet meg og hentet meg opp?» Saul svarte: «Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg. Han svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller i drømmer. Derfor har jeg kalt deg fram, så du kan la meg få vite hva jeg skal gjøre.»
16. Da sa Samuel: «Hvorfor spør du meg når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?
17. Herren har gjort med deg slik som han sa gjennom meg. Han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til en annen, til David.
18. Fordi du ikke hørte på Herren og ikke fullførte hans vredesdom over amalekittene, derfor har Herren nå gjort dette mot deg.