4. Filisterne samlet seg, drog til Sjunem og slo leir der. Da samlet Saul hele Israel og slo leir på Gilboa-fjellet.
5. Men da Saul så filisternes leir, ble han så redd at han skalv.
6. Han bad Herren om råd, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer eller urim eller gjennom profeter.
7. Da sa Saul til mennene sine: «Finn meg en kvinne som kan mane fram gjenferd, så vil jeg gå til henne og rådspørre henne.» Mennene svarte: «I En-Dor er det en kvinne som kan mane fram gjenferd.»
8. Saul gjorde seg nå ukjennelig og tok på seg andre klær. Han gikk av sted sammen med to mann, og de kom til kvinnen om natten. Saul sa til henne: «Kall fram et gjenferd og spå meg. Hent opp den som jeg nevner for deg.»
9. Kvinnen svarte: «Du vet vel hva Saul har gjort, at han har ryddet ut av landet alle som maner fram gjenferd og spådomsånder? Hvorfor legger du snarer for meg? Hvorfor vil du drepe meg?»
10. Da sverget Saul henne en ed ved Herren og sa: «Så sant Herren lever, det skal ikke komme noen skyld over deg for dette.»
11. Kvinnen spurte: «Hvem skal jeg mane fram for deg?» Han svarte: «Hent Samuel opp til meg!»
12. Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: «Hvorfor har du narret meg? Du er jo Saul.»
13. Men kongen sa til henne: «Vær ikke redd. Fortell meg heller hva du ser.» Kvinnen svarte: «Jeg ser en ånd som kommer opp av jorden.»
14. «Hvordan ser den ut?» spurte Saul. Kvinnen svarte: «Det er en gammel mann som kommer opp. Han er kledd i en kappe.» Da skjønte Saul at det var Samuel, og han kastet seg ned med ansiktet mot jorden.