4. Han kom til sauekveene ved veien. Der var en hule, og Saul gikk dit inn for å gjøre sitt fornødne. Men innerst inne i hulen satt David og hans menn.
5. Mennene sa til David: «Nå er den dagen kommet som Herren hadde i tanken da han sa til deg: Jeg skal gi din fiende i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner for godt.» Så reiste David seg og skar en flik av Sauls kappe uten at han merket det.
6. Men siden kjente David at det stakk ham i hjertet fordi han hadde skåret fliken av Sauls kappe,
7. og han sa til sine menn: «Herren fri meg fra å gjøre slikt mot min herre, mot Herrens salvede, og legge hånd på ham. For Herrens salvede er han.»
8. David talte mennene sine til rette og gav dem ikke lov til å gå løs på Saul.Da Saul gikk ut av hulen for å dra sin vei,
9. reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter ham: «Herre konge!» Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.