21. og sende gutten min av sted for å finne pilene. Dersom jeg sier til gutten: Pilene ligger på denne siden av deg, hent dem! så kan du komme fram. Du kan være trygg; så sant Herren lever, det er ingen fare.
22. Men sier jeg til gutten: Pilene ligger bortenfor deg, så dra din vei! For da vil Herren at du skal dra bort.
23. Når det gjelder det løftet vi har gitt hverandre, jeg og du, så vil Herren for alltid være vitne om pakten mellom meg og deg.»
24. Så gjemte David seg ute på marken.Nymånedagen kom, og kongen satte seg til bords for å spise.
25. Han satt på sin vanlige plass, i høysetet ved veggen. Jonatan satte seg rett imot ham, Abner satt ved siden av Saul; men Davids plass stod tom.
26. Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: «Det har vel hendt ham noe, så han ikke er ren; han har ikke fått renset seg ennå.»
27. Men da Davids plass stod tom også neste dag, dagen etter nymåne, sa Saul til sin sønn Jonatan: «Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet verken i går eller i dag?»
28. Jonatan svarte: «David bad meg om lov til å dra til Betlehem.
29. Kjære, la meg få dra, sa han, for ætten vår holder offerfest der i byen, og min bror har bedt meg komme. Har du godvilje for meg, så la meg få dra hjem og hilse på mine frender! – Derfor er han ikke kommet til kongens bord.»
30. Da ble Saul rasende på Jonatan og sa til ham: «Du sønn av en dårlig og gjenstridig kvinne! Var det ikke det jeg visste at du har utvalgt deg denne Isai-sønnen til skam for deg selv og til skam for din mor som fødte deg.
31. Så lenge Isai-sønnen lever på jorden, står verken du eller ditt kongedømme trygt. Send bud og hent ham hit til meg, for han skal dø!»
32. «Hvorfor skal han dø?» spurte Jonatan. «Hva galt har han gjort?»