2. Jonatan svarte: «Langt ifra! Du skal ikke miste livet! Min far gjør jo aldri noe, verken stort eller smått, uten at han lar meg få vite det. Hvorfor skulle han så skjule dette for meg? Slik er det ikke.»
3. Men David svarte med en ed: «Din far vet godt at du har fått godvilje for meg. Derfor tenker han: Dette må ikke Jonatan få vite; det ville gjøre ham vondt. Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.»
4. Da sa Jonatan til David: «Alt det du ønsker, vil jeg gjøre for deg.»
5. David svarte: «I morgen er det nymånedagen. Da skulle jeg sitte til bords med kongen. Men gir du meg lov til å fare, går jeg og gjemmer meg ute på marken til tredje kvelden.
6. Skulle så din far savne meg, må du si: David bad meg om lov til å dra hjem til Betlehem som snarest, for der holder hele ætten sin årlige offerfest.
7. Sier han da: Det er bra, så kan din tjener være trygg. Men blir han sint, kan du være viss på at han er bestemt på å gjøre meg noe vondt.
8. Vis da godhet mot din tjener, siden du har latt meg tre inn i vennskapspakt med deg i Herrens navn. Men har jeg gjort meg skyldig i noen synd, så drep meg! Hvorfor skulle du vel føre meg til din far?»
9. Jonatan svarte: «Det skal aldri hende deg! Skjønner jeg at min far har besluttet å gjøre deg noe vondt, skal jeg nok si deg det.»
10. Da spurte David: «Men hvem skal varsle meg dersom din far gir et avvisende svar?»
11. Jonatan sa: «Kom, la oss gå ut på marken!» Så gikk de to ut på marken.
12. Der sa Jonatan til David: «Ved Herren, Israels Gud: I morgen eller i overmorgen på denne tid skal jeg få greie på hva min far har i sinne. Enten det da ser bra ut for deg eller ikke, skal jeg sende bud til deg og la deg få vite det.