24. Nei, mine sønner! Det er ikke noe godt rykte som går om dere i Herrens folk, etter det jeg hører.
25. Når en mann synder mot en annen, skal Gud dømme ham. Men når en mann synder mot Herren, hvem skal da be for ham?» Men de hørte ikke på faren, for Herren ville at de skulle dø.
26. Gutten Samuel vokste og ble stor og var til glede både for Herren og for mennesker.
27. Det kom en gudsmann til Eli og sa til ham: Så sier Herren: Jeg åpenbarte meg for din fars ætt da den var i Egypt og måtte trelle for farao og hans menn.
28. Og jeg valgte den ut blant alle Israels stammer til å gjøre prestetjeneste for meg, til å ofre på mitt alter, brenne røkelse og bære presteklær for mitt åsyn. Din fars ætt har jeg gitt retten til alle israelittenes ildoffer.
29. Hvorfor viser du forakt for mitt slaktoffer og mitt grødeoffer som jeg har påbudt i min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, så dere feter dere med det beste av alle offergavene som mitt folk Israel bærer fram?
30. Derfor lyder ordet fra Herren, Israels Gud: Jeg har nok sagt at din ætt og din fars ætt skal gjøre tjeneste for mitt åsyn for alltid. Men nå lyder ordet fra Herren: Det skal ikke skje! Jeg vil ære dem som ærer meg, men de som ringeakter meg, skal bli til skamme.
31. Dager skal komme da jeg bryter både din makt og makten til farsætten din, så ingen blir gammel i din ætt.
32. Da skal du se med lengsel på alt det gode jeg gjør mot Israel, men i din ætt skal det aldri finnes noen som blir gammel.
33. Bare en eneste mann i din ætt vil jeg la være å rydde bort fra mitt alter. Jeg vil la dine øyne slokne og ditt liv tæres bort, og alle som vokser opp i din ætt, skal dø i sin beste alder.
34. Et tegn på det skal du få i det som kommer til å ramme begge sønnene dine, Hofni og Pinhas: De skal begge dø på samme dag.
35. Så skal jeg innsette en trofast prest som gjør det jeg ønsker og vil. Jeg vil bygge opp en varig ætt for ham, og han skal gjøre tjeneste hos min salvede alle sine dager.
36. Det skal gå slik at de som er igjen av din ætt, kommer og ber ham på sine knær om et pengestykke og en brødbit og sier: «La meg få være med i et av prestelaugene så jeg kan få litt mat å spise.»