14. Den stakk han ned i pannen eller gryten, kjelen eller krukken, og alt det som kom opp med gaffelen, tok presten selv. Slik bar de seg at mot israelittene som kom til Sjilo.
15. Enda før de hadde brent fettet, kom prestens tjener og sa til den som ofret: «Hit med stekekjøtt til presten! Han tar ikke imot kokt kjøtt fra deg, bare rått.»
16. Dersom mannen da svarte: «Først må fettet brennes, siden kan du ta det du vil,» så sa tjeneren: «Nei, gi meg det straks, ellers tar jeg det med makt.»
17. Den synden de unge mennene gjorde for Herrens åsyn, var meget stor; de ringeaktet Herrens offer.
18. Imens gjorde Samuel tjeneste for Herren; alt som gutt bar han presteklær av lin.
19. Moren laget hvert år en liten kjortel til ham. Den tok hun med når hun sammen med mannen sin drog opp for å bære fram det årlige slaktofferet.
20. Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: «Måtte Herren gi deg barn igjen med denne kvinnen istedenfor ham som hun bad om for Herrens skyld.» Så drog de hjem igjen.
21. Herren tok seg av Hanna, og hun ble med barn. Hun fikk tre sønner og to døtre. Men gutten Samuel vokste opp hos Herren.
22. Eli var nå meget gammel. Da han fikk høre hva sønnene hans gjorde mot alle israelittene, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til møteteltet,
23. sa han til dem: «Hvorfor gjør dere slikt? Jeg hører alle mennesker tale om deres onde ferd.
24. Nei, mine sønner! Det er ikke noe godt rykte som går om dere i Herrens folk, etter det jeg hører.
25. Når en mann synder mot en annen, skal Gud dømme ham. Men når en mann synder mot Herren, hvem skal da be for ham?» Men de hørte ikke på faren, for Herren ville at de skulle dø.
26. Gutten Samuel vokste og ble stor og var til glede både for Herren og for mennesker.