1. Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren,Herren gir meg stor kraft.Nå kan jeg le av mine fiender,for jeg gleder meg ¬over din frelse.
2. Ingen er hellig som Herren,for ingen er til uten du;det er ingen klippe ¬som vår Gud.
3. Slutt med alt det stolte skryt,hold opp med all den frekke ¬tale!For Herren er en Gud ¬som allting vet,han prøver hver en gjerning.
4. Stridsmenns buer ¬brytes i stykker,men de trette ruster seg ¬med kraft.
5. Mette må tjene for sitt brød,men sultne slipper ¬å hungre mer.Barnløs kvinne får sju sønner,den barnrike visner bort.
6. Herren tar liv og gir liv,han sender mennesker ¬til dødsriketog kan føre dem opp derfra.
7. Herren gjør fattig, ¬og han gjør rik,han fornedrer, ¬og han opphøyer.
8. Han reiser de ringe ¬opp av støvet,og løfter de fattige fra asken.Han lar dem sitte ¬sammen med stormennog gir dem en ærefull plass.For jordens søyler ¬hører Herren til,han bygde verden opp på dem.
9. Han verner sine fromme ¬på veien,men de onde forgår i mørket.For ingen er sterk i egen ¬kraft.
10. De som strider mot Herren, ¬går til grunne.Han lar det tordne over dem ¬fra himmelen,Herren dømmer den vide jord.Måtte han gi sin konge styrkeog gi sin salvede stor kraft!
11. Så drog Elkana hjem til Rama. Men gutten ble der og gjorde tjeneste for Herren, og Eli, overpresten, hadde tilsyn med ham.
12. Elis sønner var gudløse menn. De kjente ikke Herren
13. og brydde seg ikke om hva prestene hadde rett til å kreve av folket. Når noen bar fram et slaktoffer, kom prestens tjener mens de kokte kjøttet. Han hadde med seg en tretindet gaffel.
14. Den stakk han ned i pannen eller gryten, kjelen eller krukken, og alt det som kom opp med gaffelen, tok presten selv. Slik bar de seg at mot israelittene som kom til Sjilo.
15. Enda før de hadde brent fettet, kom prestens tjener og sa til den som ofret: «Hit med stekekjøtt til presten! Han tar ikke imot kokt kjøtt fra deg, bare rått.»
16. Dersom mannen da svarte: «Først må fettet brennes, siden kan du ta det du vil,» så sa tjeneren: «Nei, gi meg det straks, ellers tar jeg det med makt.»
17. Den synden de unge mennene gjorde for Herrens åsyn, var meget stor; de ringeaktet Herrens offer.