14. David var den yngste. De tre eldste hadde fulgt Saul,
15. men David gikk ofte hjem fra Saul og gjette småfeet for faren i Betlehem.
16. Morgen og kveld kom filisteren fram; i førti dager bød han seg fram til strid.
17. Da sa Isai til sin sønn David: «Ta en efa av dette ristede kornet og disse ti brødene som brødrene dine skal ha. Skynd deg til leiren og gi dem det!
18. Og disse ti ostestykkene skal du ha med til føreren for hæravdelingen. Se så etter om det står bra til med brødrene dine, og få med deg et pant fra dem!
19. De og alle de andre israelittene er hos Saul i Terebintedalen og fører krig mot filisterne.»
20. Neste morgen stod David tidlig opp og overlot småfeet til en gjeter. Så tok han det han skulle ha med, og gikk av sted, som Isai hadde sagt til ham. Da han kom til leiren, gikk hæren nettopp ut for å fylke seg, og krigsropet ljomet.
21. Både israelittene og filisterne stilte seg opp, fylking mot fylking.
22. David la sakene sine fra seg hos ham som hadde tilsyn med trenet. Så sprang han bort til fylkingen, fant brødrene sine og hilste på dem.
23. Mens han stod og snakket med dem, kom tvekjemperen, filisteren Goliat fra Gat, opp fra filisternes fylking og holdt den vanlige talen sin, så David hørte på.
24. Alle israelittene flyktet for Goliat straks de fikk se ham; de var meget redde.
25. En av dem sa: «Ser dere den mannen som kommer fram der? Han kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gi stor rikdom og sin datter med, og hans slekt skal være fritatt for skatt i Israel.»