4. Samuel gjorde som Herren hadde sagt. Da han kom til Betlehem, gikk byens eldste skjelvende imot ham og spurte: «Betyr det noe godt at du kommer?»
5. Han svarte: «Ja, det betyr noe godt; jeg kommer for å ofre til Herren. La dere innvie og kom med meg til ofringen.» Så innviet han Isai og sønnene hans og innbød dem til ofringen.
6. Da de kom, og han fikk se Eliab, tenkte han: «Her står den Herren vil salve, foran Herren.»
7. Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende og høye vekst, for jeg har forkastet ham. Gud ser ikke på det som menneskene ser på. Menneskene ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.»
8. Da ropte Isai på Abinadab og lot ham tre fram for Samuel. Men Samuel sa: «Heller ikke ham har Herren utvalgt.»
9. Så lot Isai Sjamma tre fram; men Samuel sa: «Heller ikke ham har Herren utvalgt.»
10. Slik lot Isai de sju sønnene sine tre fram for Samuel; men Samuel sa til Isai: «Herren har ikke utvalgt noen av disse.»
11. Da spurte Samuel: «Var dette alle guttene dine?» «Nei,» svarte Isai, «det er enda en igjen, den yngste. Han er ute og gjeter småfeet.» «Send bud etter ham!» sa Samuel. «Vi setter oss ikke til bords før han kommer.»
12. Så sendte Isai bud etter ham. Han var rødkinnet, hadde vakre øyne og fagert utseende. Herren sa: «Reis deg og salv ham, for han er det.»
13. Da tok Samuel oljehornet og salvet ham der han stod blant brødrene sine. Fra den dagen kom Herrens Ånd over David og var med ham siden. Så brøt Samuel opp og drog tilbake til Rama.
14. Herrens Ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren skremte ham.