15. «Det er noen dyr de har tatt med fra amalekittene,» svarte Saul. «Folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre det til Herren din Gud, men resten har vi bannlyst.»
16. Da sa Samuel til Saul: «Hold opp! Jeg skal kunngjøre deg hva Herren har talt til meg i natt.» «Tal!» svarte Saul.
17. Samuel sa: «Selv om du har så små tanker om deg selv, er du likevel høvding for Israels stammer. Herren salvet deg til konge over Israel.
18. Han sendte deg av sted og sa: Gå og bannlys amalekittene, dette syndige folket, og strid mot dem til du har gjort ende på dem!
19. Hvorfor adlød du ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?»
20. Saul svarte: «Jeg adlød Herrens ord og gikk den veien Herren sendte meg. Jeg førte Agag, amalekittkongen, hit, og gjorde ende på amalekittene.
21. Men folket tok en del småfe og storfe av byttet, det beste av det som var bannlyst, for å ofre det til Herren din Gud her i Gilgal.»
22. Da sa Samuel:«Bryr Herren seg om brennoffer ¬og slaktoffersom han bryr seg om lydighet ¬mot Herrens ord?Nei, lydighet er bedre ¬enn slaktofferog villighet bedre ¬enn fett av værer.
23. Trass er jevngodt ¬med spådoms-synd,gjenstridighet er ¬som avgudsdyrkelse.Fordi du har forkastet ¬Herrens ord,har han forkastet deg ¬som konge.»
24. Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet; for jeg har overtrådt Herrens ord og dine påbud. Jeg var redd folket og gav etter for dem.
25. Men tilgi nå min synd, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren.»
26. Samuel svarte: «Jeg blir ikke med deg tilbake. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg; du skal ikke lenger være konge over Israel.»
27. Dermed snudde Samuel seg og ville gå. Men Saul grep fatt i kanten på kappen hans, så den revnet.