34. Så bød Saul: «Gå rundt til folket og si til dem at alle skal komme hit til meg med oksen sin eller lammet sitt og slakte dem her. Dermed trenger de ikke spise kjøtt med blod i og således synde mot Herren.» Da kom hver mann i hæren med oksen sin og slaktet den der om natten.
35. Og Saul bygde et alter for Herren. Det var det første alteret han bygde for Herren.
36. Siden sa Saul: «La oss sette etter filisterne i natt og herje blant dem til det lysner av dag. La oss hogge dem ned til siste mann.» De svarte: «Gjør helt som du synes.» Men presten sa: «La oss først tre fram for Gud.»
37. Så bad Saul Gud om råd: «Skal jeg dra nedover etter filisterne? Vil du gi dem i Israels vold?» Men Gud svarte ham ikke denne gangen.
38. Da sa Saul: «Kom hit, alle høvdinger i folket. Ransak og finn ut hva det er for en synd som er gjort i dag.
39. For så sant Herren lever, han som gir Israel seier: Om det så er Jonatan, min egen sønn, som bærer skylden, skal han dø.» Men ikke én i hæren svarte ham.
40. Da sa han til hele Israel: «Still dere på den ene siden, så skal jeg og Jonatan, sønnen min, stå på den andre.» Folket svarte Saul: «Gjør som du synes.»
41. Saul sa til Herren, Israels Gud: «La sannheten komme fram!» Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri.
42. Så sa Saul: «Kast lodd mellom meg og Jonatan, sønnen min.» Loddet falt på Jonatan.
43. Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonatan fortalte ham det: «Jeg tok litt honning på enden av staven som jeg hadde i hånden, og smakte på den. Her står jeg. Jeg er rede til å dø.»
44. Saul sa: «Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden om du ikke må dø etter dette, Jonatan.»