27. Men Jonatan hadde ikke hørt at hans far hadde tatt folket i ed. Han rakte ut staven som han hadde i hånden, og stakk enden av den ned i en vokskake og tok honningen i munnen. Da fikk han glansen i øynene tilbake.
28. En av mennene sa: «Din far har tatt folket i ed og sagt: Forbannet være den som tar til seg mat i dag. Det er derfor folket er utmattet.»
29. Jonatan svarte: «Min far fører ulykke over landet. Se bare hvordan jeg fikk nye krefter da jeg smakte på litt av denne honningen.
30. Hvor mye større ville ikke mannefallet hos filisterne ha blitt dersom folkene i dag hadde fått spise seg mette av byttet de har tatt fra fienden.»
31. Den dagen slo de filisterne og forfulgte dem fra Mikmas til Ajjalon. Folket var da helt utmattet.
32. De kastet seg over byttet, tok sauer og okser og kalver og slaktet dem på jorden og spiste kjøttet med blodet i.
33. Noen menn gikk til Saul og sa: «Folket synder mot Herren; de spiser kjøtt med blod i.» «Dere har vært troløse,» sa Saul. «Velt nå hit en stor stein.»
34. Så bød Saul: «Gå rundt til folket og si til dem at alle skal komme hit til meg med oksen sin eller lammet sitt og slakte dem her. Dermed trenger de ikke spise kjøtt med blod i og således synde mot Herren.» Da kom hver mann i hæren med oksen sin og slaktet den der om natten.