21. De hebreerne som til nå hadde stått under filisterne, og som hadde vært med dem i felten, gikk over til israelittene som fulgte Saul og Jonatan.
22. Da de israelittene som hadde gjemt seg i Efraim-fjellene, fikk høre at filisterne var på flukt, satte de etter dem og ble med i striden, de også.
23. Slik hjalp Herren Israel den dagen.Striden bredte seg mot Bet-Aven,
24. og det røynte hardt på for israelittene den dagen. Men Saul tok folket i ed og sa: «Forbannet være den som tar til seg mat før det er blitt kveld og jeg har fått hevn over mine fiender.» Derfor var det ingen i hæren som smakte mat.
25. På marken var det vokskaker med honning i.
26. Da folket kom over vokskakene, så de at de var fulle av honning, men ingen tok noe av det i munnen. Slik ærbødighet hadde folket for eden.
27. Men Jonatan hadde ikke hørt at hans far hadde tatt folket i ed. Han rakte ut staven som han hadde i hånden, og stakk enden av den ned i en vokskake og tok honningen i munnen. Da fikk han glansen i øynene tilbake.
28. En av mennene sa: «Din far har tatt folket i ed og sagt: Forbannet være den som tar til seg mat i dag. Det er derfor folket er utmattet.»
29. Jonatan svarte: «Min far fører ulykke over landet. Se bare hvordan jeg fikk nye krefter da jeg smakte på litt av denne honningen.
30. Hvor mye større ville ikke mannefallet hos filisterne ha blitt dersom folkene i dag hadde fått spise seg mette av byttet de har tatt fra fienden.»
31. Den dagen slo de filisterne og forfulgte dem fra Mikmas til Ajjalon. Folket var da helt utmattet.
32. De kastet seg over byttet, tok sauer og okser og kalver og slaktet dem på jorden og spiste kjøttet med blodet i.
33. Noen menn gikk til Saul og sa: «Folket synder mot Herren; de spiser kjøtt med blod i.» «Dere har vært troløse,» sa Saul. «Velt nå hit en stor stein.»
34. Så bød Saul: «Gå rundt til folket og si til dem at alle skal komme hit til meg med oksen sin eller lammet sitt og slakte dem her. Dermed trenger de ikke spise kjøtt med blod i og således synde mot Herren.» Da kom hver mann i hæren med oksen sin og slaktet den der om natten.
35. Og Saul bygde et alter for Herren. Det var det første alteret han bygde for Herren.
36. Siden sa Saul: «La oss sette etter filisterne i natt og herje blant dem til det lysner av dag. La oss hogge dem ned til siste mann.» De svarte: «Gjør helt som du synes.» Men presten sa: «La oss først tre fram for Gud.»
37. Så bad Saul Gud om råd: «Skal jeg dra nedover etter filisterne? Vil du gi dem i Israels vold?» Men Gud svarte ham ikke denne gangen.
38. Da sa Saul: «Kom hit, alle høvdinger i folket. Ransak og finn ut hva det er for en synd som er gjort i dag.