13. Så klatret Jonatan opp på hender og føtter, og våpensveinen fulgte ham. Jonatan hogg dem ned, og våpensveinen kom etter og gjorde det av med dem.
14. I dette første angrepet som Jonatan og våpensveinen hans gjorde, felte de om lag tjue mann på en strekning som svarer til halvparten av det som kan pløyes på en dag.
15. Da kom det redsel over hele hæren, både i leiren og ute på marken. Til og med forposten og herjeflokken skalv av skrekk, og jorden ristet. Det var Gud som slo alle med redsel.
16. Sauls vaktposter i Gibea i Benjamin så at fiendehæren var i oppløsning og bølget hit og dit.
17. Da sa Saul til folket som var med ham: «Hold mønstring og finn ut hvem av våre som mangler.» Så holdt de mønstring, og det viste seg at Jonatan og våpensveinen hans var borte.
18. Saul sa da til Akia: «Kom hit med Guds paktkiste!» For Guds paktkiste var på den tiden hos israelittene.
19. Mens Saul snakket med presten, økte ståket i filisterleiren mer og mer. Saul sa da til presten: «Nei, la det være.»
20. Saul og alt folket samlet seg og drog dit hvor striden stod. Da fikk de se at filisterne hadde vendt sverdene mot hverandre i vill forvirring.
21. De hebreerne som til nå hadde stått under filisterne, og som hadde vært med dem i felten, gikk over til israelittene som fulgte Saul og Jonatan.
22. Da de israelittene som hadde gjemt seg i Efraim-fjellene, fikk høre at filisterne var på flukt, satte de etter dem og ble med i striden, de også.
23. Slik hjalp Herren Israel den dagen.Striden bredte seg mot Bet-Aven,
24. og det røynte hardt på for israelittene den dagen. Men Saul tok folket i ed og sa: «Forbannet være den som tar til seg mat før det er blitt kveld og jeg har fått hevn over mine fiender.» Derfor var det ingen i hæren som smakte mat.