7. Kom nå fram her, så vil jeg føre klagemål mot dere for Herrens åsyn og fortelle dere om alle de frelsesgjerninger som Herren har gjort mot dere og fedrene deres.
8. Da Jakob var kommet til Egypt, ropte fedrene deres til Herren, og han sendte Moses og Aron. De førte fedrene deres ut av Egypt og lot dem få bo her i landet.
9. Men de glemte Herren sin Gud. Derfor overgav han dem til Sisera, hærføreren i Hasor, til filisterne og til kongen i Moab. Alle disse kom og førte krig mot dem.
10. Da ropte de til Herren og sa: «Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og dyrket Ba’al-gudene og Astarte-bildene. Men frels oss nå fra fiendene våre, så skal vi tjene deg.»
11. Så sendte Herren Jerubba’al og Bedan og Jefta og Samuel og reddet dere fra fiendene rundt omkring, så dere kunne bo trygt.
12. Men da dere så at ammonittkongen Nakasj kom mot dere, sa dere til meg: «Nei, vi vil ha en konge til å styre oss» – enda Herren deres Gud var deres konge.
13. Se, her er kongen som dere har valgt, han som dere bad om. Herren har satt en konge over dere.
14. Hvis dere nå frykter Herren, tjener og lyder ham og ikke setter dere opp mot hans ord, men følger Herren deres Gud, både dere og kongen som rår over dere, så er det godt.
15. Men dersom dere ikke vil lyde Herren og setter dere opp mot hans ord, skal Herrens hånd ramme dere som den rammet fedrene deres.
16. Kom fram og se det store som Herren vil gjøre for øynene på dere.
17. Det er nå tiden for hvetehøsten. Jeg vil rope til Herren at han skal sende torden og regn. Så skal dere skjønne og se at det i Herrens øyne var en stor synd dere gjorde da dere krevde en konge.
18. Samuel ropte til Herren, og han sendte torden og regn den dagen. Da fikk alt folket stor age for Herren og for Samuel,
19. og de sa til Samuel: «Be til Herren din Gud at vi, dine tjenere, ikke må miste livet! For vi la enda en ond gjerning til alle våre synder da vi krevde en konge.»
20. Samuel sa da til folket: «Vær ikke redde selv om dere har gjort alt dette onde. Vik bare ikke fra Herren, men tjen Herren av hele deres hjerte.
21. Vik ikke fra ham! Følg ikke gagnløse guder som verken kan hjelpe eller frelse, for gagnløse er de.
22. For sitt store navns skyld vil Herren ikke forkaste sitt folk, for han har satt seg fore å gjøre dere til sitt folk.
23. Jeg vil aldri gjøre en slik synd mot Herren at jeg holder opp å be for dere. Jeg skal lære dere den gode og rette vei.