1. Samuel sa til hele Israel: «Jeg har gått med på alt dere har bedt meg om, og satt en konge over dere.
2. Nå er det kongen som skal være fører for dere. Jeg er gammel og grå; mine sønner er blant dere. Fra jeg var ung og til denne dag har jeg vært fører for dere.
3. Her står jeg. Før nå klagemål mot meg for Herren og hans salvede! Er det noen jeg har tatt okse eller esel fra? Er det noen jeg har gjort urett eller undertrykt? Er det noen jeg har tatt imot bestikkelser av, så jeg lukket øynene for noe? Om så er, vil jeg gi dere vederlag.»
4. De svarte: «Du har verken gjort urett mot oss eller undertrykt oss; heller ikke har du tatt imot bestikkelser av noen.»
5. Da sa han til dem: «Så er Herren vitne mot dere, og hans salvede er i dag vitne på at dere ikke har funnet noen skyld hos meg.» Folket svarte: «Ja, han er vitne.»
6. Samuel sa da til folket: Ja, Herren er vitne, han som lot Moses og Aron stå fram, og som førte fedrene deres opp fra Egypt.
7. Kom nå fram her, så vil jeg føre klagemål mot dere for Herrens åsyn og fortelle dere om alle de frelsesgjerninger som Herren har gjort mot dere og fedrene deres.
8. Da Jakob var kommet til Egypt, ropte fedrene deres til Herren, og han sendte Moses og Aron. De førte fedrene deres ut av Egypt og lot dem få bo her i landet.
9. Men de glemte Herren sin Gud. Derfor overgav han dem til Sisera, hærføreren i Hasor, til filisterne og til kongen i Moab. Alle disse kom og førte krig mot dem.
10. Da ropte de til Herren og sa: «Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og dyrket Ba’al-gudene og Astarte-bildene. Men frels oss nå fra fiendene våre, så skal vi tjene deg.»
11. Så sendte Herren Jerubba’al og Bedan og Jefta og Samuel og reddet dere fra fiendene rundt omkring, så dere kunne bo trygt.
12. Men da dere så at ammonittkongen Nakasj kom mot dere, sa dere til meg: «Nei, vi vil ha en konge til å styre oss» – enda Herren deres Gud var deres konge.