17. Siden kalte Samuel folket sammen til Herren, i Mispa.
18. Der sa han til israelittene: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypt og fridde dere fra egypterveldet og fra alle de andre rikene som undertrykte dere.
19. Men nå har dere forkastet deres Gud, han som berget dere ut av all nød og fare, og sagt: Nei, du skal sette en konge over oss! – Tre nå fram for Herrens åsyn, stamme for stamme og ætt for ætt!»
20. Samuel lot alle Israels stammer tre fram, og ved loddkasting ble Benjamins stamme tatt ut.
21. Så lot han Benjamins stamme komme fram, ætt for ætt, og Matri-ætten ble tatt ut. Deretter falt loddet på Saul, sønn av Kisj. De lette etter ham, men kunne ikke finne ham.
22. Da vendte de seg til Herren igjen og spurte: «Er mannen kommet hit?» Herren svarte: «Han har gjemt seg i trenet.»
23. De sprang og hentet ham der, og han trådte fram midt i folkemengden. Han var et hode høyere enn alle andre.
24. Samuel sa da til folket: «Her ser dere ham som Herren har utvalgt! Det finnes ikke hans like i hele folket.» Og hele folkemengden satte i med hyllingsrop: «Leve kongen!»
25. Samuel kunngjorde så kongeloven for folket. Han skrev den opp i en bok, som han la ned for Herrens åsyn. Siden sendte han folket hjem, og de drog hver til sitt.