16. Hold ikke din tjenestekvinne for en dårlig kvinne! For jeg har hele tiden talt ut av min store sorg og smerte.»
17. Da sa Eli: «Gå bort i fred! Israels Gud skal gi deg det du har bedt ham om.»
18. Hanna svarte: «Måtte din tjenestekvinne finne godvilje hos deg!» Deretter gikk hun sin vei; hun fikk seg mat og så ikke lenger så sorgfull ut.
19. Neste morgen stod de tidlig opp, bøyde seg og tilbad Herren. Så gav de seg på hjemvei og kom til Rama. Og da Elkana igjen var sammen med sin kone Hanna, kom Herren henne i hu.
20. Før året var omme, ble hun med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel; «for jeg har bedt Herren om ham,» sa hun.
21. Da så Elkana drog opp igjen med alt husfolket sitt og skulle bære det årlige slaktofferet og løfteofferet fram for Herren,
22. ble ikke Hanna med. Hun sa til mannen sin: «Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med, så han kan bli fremstilt for Herren, og siden være der all sin tid.»
23. «Gjør som du synes best,» svarte hennes mann Elkana. «Bli hjemme til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord!» Så ble kvinnen hjemme og gav gutten bryst til han var avvent.
24. Men da hun hadde avvent ham, drog hun opp med ham. Hun hadde med seg en treårsgammel okse, en efa mel og en skinnsekk med vin og førte ham til Herrens hus i Sjilo. Han var da bare smågutten.
25. Så slaktet de oksen og førte gutten inn til Eli.