14. Den tjuesjuende dagen i den andre måneden var den helt tørr.
15. Da sa Gud til Noah:
16. «Gå ut av arken, du og din kone og dine sønner og sønnekoner med deg!
17. Ta med deg alle dyrene som er hos deg, alt som lever, både fugl og fe og alt kryp som det kryr av på jorden! Det skal myldre av dem på jorden, og de skal være fruktbare og formere seg.»
18. Så gikk Noah ut, og hans sønner og hans kone og sønnekoner sammen med ham.
19. Og alle ville dyr og husdyr og fugler og alt kryp som det kryr av på jorden, det ene slaget etter det andre, gikk ut av arken.
20. Noah bygde et alter for Herren og tok noen rene dyr og noen rene fugler og ofret brennoffer på alteret.
21. Da Herren kjente den behagelige duften, tenkte han med seg selv: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskenes skyld; for menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik som jeg nå har gjort det.
22. Så lenge jorden står,skal sæd og høst, kulde ¬og varme,sommer og vinter, dag og nattaldri mer ta slutt.»