3. Førti dager gikk med til dette; for så lang tid tar det å balsamere et lik. Og egypterne gråt over ham i sytti dager.
4. Da sørgetiden var slutt, sa Josef til faraos hoffolk: «Har dere godvilje for meg, så tal min sak hos farao og si:
5. Min far tok en ed av meg og sa: Når jeg nå dør, må du legge meg i den graven jeg lot grave for meg i Kanaan. La meg derfor dra opp og begrave min far, og så komme hit igjen!»
6. Farao sa: «Dra bare opp og begrav din far, slik som du har lovt ham.»
7. Så drog Josef av sted for å gravlegge sin far. Og sammen med ham drog alle faraos menn, både de øverste i hans hus og alle stormennene i Egypt,
8. hele Josefs familie og hans brødre og farens husstand. Bare de små barna og storfeet lot de bli igjen i Gosen.
9. De hadde med seg vogner og hestfolk i mengde, så det ble et stort følge.
10. Da de kom til Goren-Ha’atad, på den andre siden av Jordan, holdt de en stor og verdig sørgehøytid der. Josef holdt lik-klage over sin far i sju dager.
11. Da kanaaneerne som bodde i landet, så hvordan de sørget og klaget i Goren-Ha’atad, sa de: «Det er en verdig sørgehøytid egypterne holder her.» Derfor kalte de stedet Abel-Misrajim. Det ligger på den andre siden av Jordan.
12. Sønnene gjorde slik med Jakob som han hadde pålagt dem.
13. De førte ham til Kanaan og gravla ham i hulen på Makpela-marken, øst for Mamre, det jordstykket Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron som gravsted til odel og eie.