1. Josef gikk og fortalte dette til farao. Han sa: «Min far og mine brødre er kommet fra Kanaan med sitt småfe og storfe og alt det de eier; nå er de i Gosen.»
2. Så tok han ut fem av sine brødre og førte dem fram for farao.
3. Farao sa til brødrene: «Hva har dere til levevei?» De svarte ham: «Dine tjenere er gjetere, vi som våre fedre.
4. Vi er kommet for å bo en tid her i landet. Dine tjenere hadde ikke beite for buskapen sin; for uåret er hardt i Kanaan. La derfor dine tjenere få bo i Gosen!»
5. Da sa farao til Josef: «Når din far og dine brødre er kommet til deg,
6. ligger hele Egypt åpent for deg. La din far og dine brødre bo i den beste delen av landet! De kan slå seg ned i Gosen. Og vet du at det finnes dyktige folk blant dem, så sett dem til å ha det øverste tilsyn med min buskap!»
7. Josef hentet sin far Jakob og førte ham fram for farao, og Jakob hilste ham.
8. «Hvor langt oppe i årene er du?» spurte farao.
9. Jakob svarte: «I 130 år har jeg vandret omkring i fremmed land. Få og vonde har mine leveår vært. De har vært færre enn årene mine fedre levde som fremmede.»
10. Så tok Jakob farvel med farao og gikk bort fra ham.
11. Josef lot da faren og brødrene bosette seg i Egypt. Han gav dem jord i Ramses-bygden, den beste delen av landet, som farao hadde sagt ham.
12. Og Josef sørget for brød til sin far, sine brødre og hele sin fars hus og gav dem i forhold til barnetallet.
13. Det fantes ikke brød i hele landet; for uåret var svært hardt. Både Egypt og Kanaan var utmattet av hungersnøden.