16. Da det spurtes i faraos gård at Josefs brødre var kommet, ble farao og hans menn glade.
17. Farao sa til Josef: «Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Less på dyrene deres og dra hjem til Kanaan!
18. Så skal dere ta deres far og familiene deres og komme til meg. Jeg vil gi dere det gode som fins i Egypt; dere skal få spise av det beste i landet.
19. Og du skal si til dem at dette skal de gjøre: Ta med vogner fra Egypt til kvinner og barn! Hent så deres far og kom hit!
20. Dere skal ikke kvie dere for å reise fra det dere eier. For det beste som fins i hele Egypt, det skal tilhøre dere.»
21. Israels-sønnene gjorde så. Josef gav dem vogner, som farao hadde sagt, og lot dem få niste med på veien.
22. De fikk alle hver sin festkledning. Men Benjamin gav han tre hundre sekel sølv og fem festkledninger.
23. Likedan sendte han sin far ti esler med noe av det beste som fantes i Egypt, og ti eselhopper med korn og brød og mat for faren på reisen.
24. Så tok Josef farvel med brødrene sine, og de drog av sted. Han sa til dem: «La det ikke bli tretting på veien!»
25. Så drog de opp fra Egypt og kom til sin far Jakob i Kanaan.
26. De bar fram budet til ham og sa: «Josef er ennå i live. Han er tilmed styrer over hele Egypt.» Men faren var uberørt; for han trodde dem ikke.
27. Men så fortalte de ham alt det Josef hadde sagt dem, og han fikk se vognene Josef hadde sendt til å hente ham i. Da kviknet deres far Jakob til.