1. Da orket ikke Josef lenger å legge bånd på seg for alle dem som stod omkring ham. Han ropte: «La alle de andre gå ut fra meg!» Så var det ingen andre til stede da Josef lot brødrene få vite hvem han var.
2. Han satte i å gråte så høyt at egypterne hørte det, ja, de hørte det tilmed i faraos hus.
3. Så sa han til brødrene sine: «Jeg er Josef! Er far i live ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, så forskrekket stod de der foran ham.
4. Josef sa til dem: «Kom hit til meg!» Da de kom bort til ham, sa han:Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
5. Men nå skal dere ikke være bedrøvet eller urolige fordi dere solgte meg hit. Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg i forveien for dere.
6. Nå har vi hatt to uår i landet, og ennå i fem år til skal det verken pløyes eller høstes.
7. Men Gud sendte meg i forveien for dere fordi han ville la en rest av dere være igjen på jorden og berge mange levende gjennom nøden.
8. Så er det da ikke dere, men Gud som har sendt meg hit. Han har satt meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til styrer over hele Egypt.