9. Den av dine tjenere som det blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal være min herres treller.»
10. Han svarte: «Vel, la det bli som dere sier! Den det finnes hos, skal være min trell; men dere andre skal være uten skyld.»
11. Så skyndte de seg og løftet sekkene ned på jorden og åpnet hver sin sekk.
12. Husholderen undersøkte dem, begynte med den eldste og endte med den yngste. Og begeret ble funnet i Benjamins sekk.
13. Da flerret de klærne sine, lesset på hver sitt esel og vendte tilbake til byen.
14. Da Juda og brødrene kom inn i Josefs hus, var han der ennå. Og de kastet seg til jorden for ham.
15. Da sa Josef til dem: «Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at jeg kan finne ut det som er skjult?»
16. «Hva skal vi svare, herre?» sa Juda. «Hva kan vi si, og hvordan kan vi vise at vi er uskyldige når Gud har funnet skyld hos dine tjenere? Se, vi er dine treller, herre, både vi og han som begeret ble funnet hos.»
17. Men Josef sa: «Gud fri meg fra å gjøre slikt! Den som hadde begeret, han skal være min trell; men dere andre kan dra hjem til deres far i fred.»
18. Da gikk Juda fram for ham og sa: Hør meg, herre! La din tjener få tale et ord til deg, og bli ikke harm på meg! Du er jo som farao selv.
19. Du spurte dine tjenere, herre: «Har dere far eller noen bror?»