2. Legg så mitt beger, sølvbegeret, øverst i sekken til den yngste, sammen med kornpengene hans!» Og han gjorde som Josef sa.
3. Neste morgen, da det lysnet av dag, fikk mennene fare av sted med eslene sine.
4. Men de var ikke kommet langt utenfor byen før Josef sa til sin husholder: «Sett etter mennene! Og når du tar dem igjen, skal du si til dem: Hvorfor gjengjelder dere godt med ondt? Hvorfor har dere stjålet sølvbegeret mitt?
5. Det er jo det begeret som min herre drikker av, og som han bruker til å spå med. Dette var dårlig gjort av dere!»
6. Da husholderen tok dem igjen, sa han dette til dem.
7. «Hvorfor taler du slik, min herre?» spurte de. «Gud fri og bevare dine tjenere fra å gjøre noe slikt!
8. Du ser, de pengene vi fant øverst i sekkene våre, hadde vi med oss tilbake til deg fra Kanaan. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9. Den av dine tjenere som det blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal være min herres treller.»
10. Han svarte: «Vel, la det bli som dere sier! Den det finnes hos, skal være min trell; men dere andre skal være uten skyld.»
11. Så skyndte de seg og løftet sekkene ned på jorden og åpnet hver sin sekk.
12. Husholderen undersøkte dem, begynte med den eldste og endte med den yngste. Og begeret ble funnet i Benjamins sekk.