17. Men Josef sa: «Gud fri meg fra å gjøre slikt! Den som hadde begeret, han skal være min trell; men dere andre kan dra hjem til deres far i fred.»
18. Da gikk Juda fram for ham og sa: Hør meg, herre! La din tjener få tale et ord til deg, og bli ikke harm på meg! Du er jo som farao selv.
19. Du spurte dine tjenere, herre: «Har dere far eller noen bror?»
20. Da svarte vi: «Vi har en gammel far, og han har en ung sønn, som han fikk på sine gamle dager. Denne gutten hadde en bror, men han er død. Nå er han alene igjen etter sin mor, og faren er så glad i ham.»
21. Du sa til dine tjenere: «Før ham hit til meg, så jeg får se ham med egne øyne!»
22. Da sa vi til deg, herre: «Gutten kan ikke forlate sin far; for gjør han det, kommer faren til å dø.»
23. Men du sa til dine tjenere: «Kommer ikke den yngste broren med dere hit, vil jeg ikke se dere mer for mine øyne.»
24. Da vi så kom hjem til vår far, din tjener, fortalte vi ham hva du hadde sagt, herre.
25. «Dra av sted igjen,» sa far, «og kjøp litt korn til oss!»
26. Da svarte vi: «Nei, det kan vi ikke gjøre. Men dersom vår yngste bror blir med oss, da skal vi dra dit ned. For vi kan ikke komme mannen for øye uten at vår yngste bror er med.»
27. Da sa vår far, din tjener, til oss: «Dere vet at jeg fikk to sønner med samme kone.
28. Den ene ble borte for meg. Jeg sa: Han er sikkert revet i hjel, og jeg har ikke sett ham siden.
29. Tar dere nå denne også fra meg, og kommer han ut for en ulykke, da sender dere meg, gammel og grå, med sorg ned i dødsriket.»
30. Min far, din tjener, er bundet til gutten med hele sin sjel. Skal jeg nå komme hjem til ham uten at vi har gutten med oss,
31. så blir det hans død, med det samme han ser at gutten ikke er med. Vi kommer til å sende vår far, din tjener, gammel og grå, med sorg ned i dødsriket.