13. Da flerret de klærne sine, lesset på hver sitt esel og vendte tilbake til byen.
14. Da Juda og brødrene kom inn i Josefs hus, var han der ennå. Og de kastet seg til jorden for ham.
15. Da sa Josef til dem: «Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at jeg kan finne ut det som er skjult?»
16. «Hva skal vi svare, herre?» sa Juda. «Hva kan vi si, og hvordan kan vi vise at vi er uskyldige når Gud har funnet skyld hos dine tjenere? Se, vi er dine treller, herre, både vi og han som begeret ble funnet hos.»
17. Men Josef sa: «Gud fri meg fra å gjøre slikt! Den som hadde begeret, han skal være min trell; men dere andre kan dra hjem til deres far i fred.»
18. Da gikk Juda fram for ham og sa: Hør meg, herre! La din tjener få tale et ord til deg, og bli ikke harm på meg! Du er jo som farao selv.
19. Du spurte dine tjenere, herre: «Har dere far eller noen bror?»
20. Da svarte vi: «Vi har en gammel far, og han har en ung sønn, som han fikk på sine gamle dager. Denne gutten hadde en bror, men han er død. Nå er han alene igjen etter sin mor, og faren er så glad i ham.»
21. Du sa til dine tjenere: «Før ham hit til meg, så jeg får se ham med egne øyne!»
22. Da sa vi til deg, herre: «Gutten kan ikke forlate sin far; for gjør han det, kommer faren til å dø.»
23. Men du sa til dine tjenere: «Kommer ikke den yngste broren med dere hit, vil jeg ikke se dere mer for mine øyne.»
24. Da vi så kom hjem til vår far, din tjener, fortalte vi ham hva du hadde sagt, herre.
25. «Dra av sted igjen,» sa far, «og kjøp litt korn til oss!»
26. Da svarte vi: «Nei, det kan vi ikke gjøre. Men dersom vår yngste bror blir med oss, da skal vi dra dit ned. For vi kan ikke komme mannen for øye uten at vår yngste bror er med.»
27. Da sa vår far, din tjener, til oss: «Dere vet at jeg fikk to sønner med samme kone.
28. Den ene ble borte for meg. Jeg sa: Han er sikkert revet i hjel, og jeg har ikke sett ham siden.