7. Da sa Juda til sin far Israel: «Send gutten med meg! Så gjør vi oss ferdige og drar av sted, så vi kan berge livet og slippe å dø, både vi og du og småbarna våre.
8. Jeg skal svare for ham; av meg kan du kreve ham igjen. Kommer jeg ikke tilbake med ham og stiller ham fram for deg, skal jeg bære skylden for det alle mine dager.
9. Hadde vi ikke drygd så lenge, kunne vi nå ha vært hjemme igjen både en og to ganger.»
10. Da sa deres far Israel til dem: «Er det ingen annen råd, så gjør iallfall som jeg sier: Ta med i sekkene deres noe av det beste som finnes i landet, og bring det som gave til mannen: litt balsam og litt honning, gummi og harpiks, pistasienøtter og mandler!
11. Og ta dobbelt så mange penger med dere, så dere kan levere tilbake de pengene dere fikk igjen, de som lå øverst i sekkene. Kanskje var det en feiltagelse.
12. Ta så deres bror, gjør dere i stand, og dra tilbake til mannen.
13. Måtte Gud Den Allmektige la dere møte godvilje hos mannen, så han sender med dere Benjamin og den andre broren deres. Men skal jeg bli barnløs, så får jeg bli det!»
14. Så tok mennene med seg disse gavene og dobbelt så mange penger – og Benjamin. De gjorde seg ferdige og drog til Egypt, hvor de trådte fram for Josef.
15. Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til sin husholder: «Før disse mennene inn i huset! Slakt og gjør i stand, for de skal spise middag med meg!»
16. Mannen gjorde som Josef sa. Han tok dem med inn i Josefs hus.
17. Men de ble redde da de ble ført inn, og tenkte: «Det er vel på grunn av de pengene som lå igjen i sekkene våre forrige gang, at vi blir ført hit inn. Nå vil de nok overfalle oss, kaste seg over oss, gjøre oss til treller og ta våre esler.»
18. Så gikk de bort til Josefs husholder og snakket med ham ved inngangsdøren.