8. Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ikke ham.
9. Da mintes Josef det han hadde drømt om dem. Og han sa: «Dere er spioner som kommer for å se hvor landet er lettest å ta.»
10. «Nei, herre,» svarte de, «dine tjenere er kommet for å kjøpe korn.
11. Vi er alle sønner av en og samme mann. Vi er ærlige folk og ikke spioner.»
12. «Jo,» sa han, «dere er kommet for å se hvor landet er lettest å ta.»
13. Da sa de: «Dine tjenere var tolv brødre, sønner av én mann i Kanaan. Den yngste er hjemme hos far, og en av oss er ikke mer.»
14. Men Josef sa til dem: «Det er som jeg har sagt: Dere er spioner.
15. Men nå skal dere settes på prøve: Så sant farao lever, slipper dere ikke herfra uten at deres yngste bror kommer hit!
16. En av dere skal dra av sted for å hente deres bror, mens dere andre blir her som fanger! Så vil det vise seg om det dere sier, er sant. Hvis ikke, er dere spioner, så sant farao lever.»
17. Så holdt han dem i forvaring i tre dager.
18. Tredje dagen sa Josef til dem: «Gjør nå som jeg sier, så skal dere beholde livet! Jeg er en mann som frykter Gud.
19. Dersom dere er ærlige folk, så la en av brødrene bli igjen i fengslet her, mens dere andre får dra av sted og ha med korn til å stille sulten for dem som er hjemme hos dere.
20. Kom så hit til meg med den yngste broren! Da vil jeg tro dere, og dere skal slippe å dø.» Og slik ble det.
21. De sa seg imellom: «Sannelig, vi må bøte for det vi har gjort mot vår bror. Vi så jo hvor inderlig redd han var da han bad så pent for seg; og likevel hørte vi ikke på ham. Derfor er vi nå kommet i slik nød.»
22. Ruben tok da til orde og sa til dem: «Var det ikke det jeg sa, at dere ikke skulle gjøre noe ondt mot gutten? Men dere ville ikke høre. Og nå kreves gjengjeld for hans blod.»
23. De visste ikke at Josef skjønte dette; for han brukte tolk når han snakket med dem.
24. Og han snudde seg fra dem og gråt. Så kom han tilbake og snakket med dem. Han tok Simeon ut av flokken og bandt ham, mens de så på.
25. Siden gav Josef sine folk befaling om å fylle sekkene deres med korn, legge pengene fra hver av dem tilbake i sekkene og gi dem niste med på veien. Og det ble gjort.