2. Jeg har hørt,» sa han, «at de har korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp korn til oss, så vi kan berge livet og slippe å dø!»
3. Da drog Josefs brødre, ti i tallet, ned til Egypt for å kjøpe korn.
4. Men Jakob sendte ikke Benjamin, Josefs helbror, av sted sammen med brødrene. Han var redd det skulle hende ham en ulykke.
5. Så var da også Israels sønner blant dem som kom for å kjøpe korn, fordi det var hungersnød i Kanaan.
6. Nå var Josef styrer i Egypt, og det var han som solgte korn til alt folket der. Da hans brødre kom, kastet de seg til jorden for ham.
7. Med det samme Josef fikk se brødrene, kjente han dem igjen, men lot som om han var fremmed for dem. Han talte strengt til dem og sa: «Hvor kommer dere fra?» De svarte: «Vi kommer fra Kanaan for å kjøpe korn.»
8. Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ikke ham.
9. Da mintes Josef det han hadde drømt om dem. Og han sa: «Dere er spioner som kommer for å se hvor landet er lettest å ta.»
10. «Nei, herre,» svarte de, «dine tjenere er kommet for å kjøpe korn.
11. Vi er alle sønner av en og samme mann. Vi er ærlige folk og ikke spioner.»
12. «Jo,» sa han, «dere er kommet for å se hvor landet er lettest å ta.»
13. Da sa de: «Dine tjenere var tolv brødre, sønner av én mann i Kanaan. Den yngste er hjemme hos far, og en av oss er ikke mer.»
14. Men Josef sa til dem: «Det er som jeg har sagt: Dere er spioner.
15. Men nå skal dere settes på prøve: Så sant farao lever, slipper dere ikke herfra uten at deres yngste bror kommer hit!